Gå til hovedinnhold
Logo-banner
seilbøye

Forskere flest positive til å dele forskningsdata

Sak hentet fra forskningsrådet - De fleste norske forskere er positive til at forskningsdata gjøres tilgjengelig for bruk av andre forskere, viser en ny rapport. Nesten tre av fire forskere vil gjerne dele data. Åtte av ti mener åpne forskningsdata styrker forskningen.

Publisert 10.02.2015 - Oppdatert 10.02.2015

Forskningsrådet har lenge ønsket å gå løs på utfordringene som gjelder åpne forskningsdata og har nå fått i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å utarbeide en policy. Første steg har vært en undersøkelse av hvordan forskere i Norge lagrer sine data, i hvilken grad forskningsdata deles med kolleger, og hvilke hindringer som står i veien for deling. 

– Det er rimelig at forskningsdata som er betalt av det offentlige, kan brukes av flere til beste for samfunnet, kommenterer seniorrådgiver Siri Lader Bruhn, som har bestilt rapporten for Forskningsrådet. Undersøkelsen er gjennomført av analyseselskapet DAMVAD

Rapporten er på engelsk, med norsk sammendrag, og kan lastes ned i pdf-format t.h. på denne siden.


alt
Undersøkelsen gir bedre innsikt i hvordan forskere i Norge deler og lagrer forskningsdata, og i utfordringer knyttet til det. Den vil være et kunnskapsgrunnlag for Forskningsrådets arbeid med strategi for deling og lagring av offentlig finansierte forskningsdata, sier Siri Lader Bruhn i Forskningsrådet, prosjektansvarlig for undersøkelsen. Foto: Thomas Keilman] – Undersøkelsen gir bedre innsikt i hvordan forskere i Norge deler og lagrer forskningsdata, og i utfordringer knyttet til det. Den vil være et kunnskapsgrunnlag for Forskningsrådets arbeid med strategi for deling og lagring av offentlig finansierte forskningsdata, sier Siri Lader Bruhn i Forskningsrådet, prosjektansvarlig for undersøkelsen.  (Foto: Thomas Keilman)
 

Benytter andres data

Tilsammen deltok 1474 forskere i undersøkelsen. I løpet av de tre siste årene har 64 prosent av disse benyttet forskningsdata som de har fått av andre forskere. 

Av de 36 prosentene som ikke hadde benyttet andre forskeres data i samme periode, svarer nesten tre av fire (71,5 prosent) at de gjerne vil gjøre det. Rapporten konkluderer derfor med at det er et klart potensial for mer deling av forskningsdata. Bare 10 prosent av alle som ikke har benyttet andre forskeres data de tre siste årene, ønsker heller ikke å bruke data som andre stiller til disposisjon.
 

– Styrker forskningen

Rundt 80 prosent av forskere her i landet mener åpen tilgang til forskningsdata styrker forskningen, og at det er en etisk forpliktelse å gjøre data tilgjengelig for validering. Dette er de to grunnene for åpen tilgang til forskningsdata som de fleste forskerne er enige i, ifølge rapporten.

Videre mener henholdsvis 77 og 74 prosent at åpen tilgang til forskningsdata er bra for utdanningen av studenter og nye forskere, og at det stimulerer til forskningssamarbeid.

Kanskje litt overraskende viser undersøkelsen at det er små forskjeller når det gjelder erfaringer og barrierer på tvers av sektorer eller forskningsfelt, eller vitenskapelig erfaring (målt i antall år de har vært forskere).
 

Skepsis

Selv om de fleste er positive til å bruke andres data, er en del forskere skeptiske til å dele sine data med andre. Funnene i undersøkelsen tyder på at forskere gjerne vil kontrollere hvem som får tilgang til deres data og hvordan dataene brukes. 

At det tar verdifull tid å gjøre dataene tilgjengelig, er en grunn til skepsisen. Flere ser også en fare for at deling av data kan redusere muligheten for egen vitenskapelig publisering i fremtiden. Mangel på teknisk infrastruktur er annet hinder. 
 

Infrastruktur og sikkerhet

Infrastruktur for betryggende lagring og deling av forskningsdata vil være et svært viktig tema i forbindelse med åpen tilgang til forskningsdata. 85 prosent av forskerne som deltar i undersøkelsen, opplyser at de oppbevarer sine data lokalt, enten på egen datalagringsenhet eller institusjonsserveren. 

– Det er også et sikkerhetsspørsmål, uavhengig av spørsmål om åpen tilgang til forskningsdata, kommenterer Bruhn.

Forskerne melder behov for bedre infrastruktur for lagring og deling av data, systemer for sitering og kreditering av data, samt nye retningslinjer, opplæring og standarder for deling av data, sier rapporten. 
 

Politikk for deling

– Undersøkelsen gir bedre innsikt i hvordan forskere i Norge deler og lagrer forskningsdata, og i utfordringer knyttet til det. Den vil være et kunnskapsgrunnlag for Forskningsrådets arbeid med strategi for deling og lagring av offentlig finansierte forskningsdata, sier Bruhn. 

En policy kan være klar fra Forskningsrådets side i løpet av høsten 2014.


Forskningsdata kan utnyttes bedre

På verdensbasis har vi fått en sterkt voksende mengde forskningsdata som kan utnyttes av flere og på helt nye måter, dersom de gjøres tilgjengelig. Teknologiutviklingen gjør det i tillegg mulig å analysere store mengder data, oppgir rapporten som bakgrunn for at spørsmål om bedre utnyttelse av forskningsdata har presset seg fram.

I USA og Australia har det lenge vært stor åpenhet omkring offentlig finansiert datamateriale, forklarer Bruhn.

Presser seg fram

– OECD har lenge vært pådriver for den samme tankegangen og praksisen, og EU gjennomfører en omfattende pilot i det store nye rammeprogrammet Horisont 2020. I Norge har Kunnskapsdepartementet tatt initiativ til det samme, blant annet i forskningsmeldingen Klima for forskning. Her tar Forskningsrådet på seg rollen å være spydspiss, sier Bruhn.

– Å gjøre forskningsdata tilgjengelig betyr mye bedre ressursutnyttelse – det er unødvendig å samle inn samme data flere ganger – og det vil bidra til bedre etterprøving av forskning. Det vil bidra til å bedre forskningens kvalitet. Så er utfordringen å legge til rette for at data kan lagres på en måte som både ivaretar sikkerheten og gjør materialet tilgjengelig. Vi må i tillegg jobbe for at deling av forskningsdata blir karrierefremmende, ikke -hemmende, sier Siri Lader Bruhn.

 

Les saken på forskningsrådet